Det kan godt tenkes at en politikers ufordelaktige påstander og kommentarer om sine politiske motstandere får hans egen menighet til å juble anerkjennende, men blant den øvrige befolkningen bidrar han til en stadig voksende tendens i samfunnet: Politikerforakten.
- Voksnes ukritiske bruk av debattsider på internett er med på å undergrave holdningskampanjer mot mobbing blant barn og unge, fortalte professor i atferdsforskning, Erling Roland, til VGnett tidligere denne måneden.
- Når voksne mennesker trakasserer og mobber andre i det offentlige rom, er det helt opplagt at det senker terskelen, i hvert fall for noen barn og unge som lett tar etter, fortsetter han.
Kanskje skal vi være glade for at ungdom er så dårlig representert på Twitter, for her hadde atferdsforsker Roland fått mye å skrive om. Og da tenker jeg spesielt på den stadig voksende massen av politikere som har funnet veien inn til det nyskapende sosiale nettmediet.
Våren 2009 har vært preget av en enorm tilvekst av norske politikere på Twitter, og kombinert med en lang rekke landsmøter for de partipolitiske organisasjonene, har det gått en kule varmt for noen og hver som ikke nødvendigvis har tatt inn over seg at ytringer i sosiale nettmedier kan og bør sidestilles med enhver offentlig ytring.
Nå har vel de fleste av oss individuelle preferanser for hvor bredt man skal definere begrepet “hets”, men jeg tar med noen eksempler på meldinger som i alle fall kan karakteriseres som nedlatende:
- Skremskrittspartiet vil spille på samefrykt i valgkampen.
- Merker meg at Høyres @eidem opptrer som særdeles ukritisk ridder for #frplm med dampende kjærlighetserklæringer og forsvarskamper. Litt moro.
- Lykke til med #frplm – regner med det blir en selsom affære.
- Etter at rikingenes interesseorg har hatt møte på #hlm, skal det nå bli godt å høre de som jobber for folk flest på #lokon.
- Pinlig at Høyre ikke greier å regne reelt når det gjelder arbeidsledighet. FrP-tilpasning?
- Høyre er så blodfattig at Unge Høyre deler ut jerntabletter.
- Henrik Aasheim mener Erna og Høyre tar for lite jern. Fører ikke det til at man blir blodfattig? Et anemisk Høyre?
- “Er storfornøyd med #hlm. Høyre ser bedre ut enn på veldig lenge.” My point exactly. Godt eksempel på mangel på selvinnsikt.
- Morsomt å se hvilken politikk @hoyre ikke kommer til å få gjennomført etter valget i høst!
- Lurt at Erna blir utenriksminister. Hun synes det er bedre plass i setene på førsteklasse.
- Har Jens Stoltenberg drukket litt for mye litt for lenge?
- Blir rett og slett kvalm av å sitte å høre på Kristin Halvorsen på nyhetene.
- Skremsk(r)ittspartiet. Skrem folk flest med muslimer, samer, Finnmarkinger, alenemødre, bønder.
- Er sjelden at moderpartiet er mer interessant i den offentlige debatten enn ungdomspartiet, men det er tilfelle for sprit-ungdommen i FpU.
Noen av disse meldingene er sikkert skrevet med et glimt i øyet, men i såfall er det svært vanskelig for de fleste å oppfatte akkurat det. Derfor bør man også være forsiktig med kritikk som innebærer karakteristikker.
Selv om jeg er av den oppfatning at disse ytringene med fordel kunne vært unngått, vil jeg forsvare enhvers rett til å ha disse meningene. Men selv om man har ytringsfrihet her til lands, må man ikke på død og liv utnytte den for å plage andre. Det er meget godt mulig å bringe til torgs sine alternative synspunkter uten å virke infantil i sine hensikter.
En av de virkelig store retoriske mestere i Stortingets mangeårige historie var Carl Joachim Hambro, som var stortingsrepresentant fra 1919 til 1957. Etter Stortingets forretningsorden er det ikke tillatt med “upassende eller fornærmelig tale”. Hambro var en virkelig mester i det som kan kalles omgående bevegelser. I en opphetet debatt sa Hambro: ”Det være meget langt fra meg, herr President, å beskylde min ærede medrepresentant for å lyve, men hvis en annen debattant i denne sal skulle være så uheldig å komme med en slik påstand, ville det være meget vanskelig for meg å motbevise den.”
Så elegant kan det gjøres.
Jeg tror at dere på høiresiden er de verste, hva drittpakker angår.
Klaging når dere møter deres egen praksis i døra, er patetisk.
Dritten kommer gjerne tilbake, som en boomerang, og dere startet dette racet sjøl.
Takk, anonyme “NIP”. Skittkasting er en beklagelig øvelse, uansett hvilket parti det kommer fra. Slikt er bare trist, men slik har vi vel alltid hatt det? Jeg har et lønnlig håp om at skikkeligheten skal få innpass blant nettdebattanter en gang i fremtiden, men er det et utopisk ønske?
Synes Hambro-sitatet er et ganske interessant utgangspunkt. En høflig, skarp og kunnskapsrik mann med formuleringsevne av høybritisk kaliber. Han sier vitterlig at medrepresentanten lyver, men gjør det så elegant at publikum bare må elske det. Gode satirikere gjør tilsvarende. Det er et fag som få mestrer, men mange tror de behersker. Hvis vi ser bort fra det mest vulgære oppgulpet (som det sikkert finnes forklaringer på, men ingen unnskyldninger for), mener jeg problemet er at folk overvurderer sin egen evne til å formulere satiriske eller ironiske kommentarer. Humor er en krevende og nådeløs genre, og ingenting er så platt som et fullstendig mislykket forsøk på å være morsom. Da ler bare dine aller nærmeste, noen av dem i forlegenhet. For alle andre blir det i beste fall pinlig, i verste fall ondskapsfullt og støtende.
Det er flott du tar opp dette, og jeg tror du har et poeng når du sier at slike bemerkninger øker politikerforakten. Hambro-sitatet er en klassiker, og vi andre når ham knapt til knærne om vi forsøker.
Jeg er likevel ikke enig med deg i valg av eksempler. Det er flere av de sitatene du kommer med som burde kunne passere rett og slett for å løse opp litt ved bruk av humor. F.eks. synes jeg koblingen mellom jerntabletter og blodfattighet var høyst forventet, og UH burde ha forutsett det og valgt et alternativ. Det er vel ingen av Jern-Ernas egenskaper som oppnås ved å spise jerntabletter. Det frarådes vel også å spise slike hvis man ikke nettopp lider av blodfattighet. Når det er sagt er ikke sitatene om dette særlig glitrende, men de bærer jo faktisk et synspunkt og kan oppfattes som kritikk av innholdet i Høyres politikk.
Jeg synes også betegnelsen “Skremskrittspartiet” bør tåles tatt i betraktning at den er postet via Twitter. Mange oppfatter Frp som et parti som spiller på fremmedfrykt og som bruker skremsler som en del av argumentasjonen sin overfor minoritetsgrupper. Sitatet du nevner er dermed en grei måte å bruke sine tilmålte 140 tegn til å minne oss på at partiet vil kunne bruke ufine metoder for å forsøke å overbevise oss. Her er det til og med tatt høyde for en mulig retvitring. Utover det synes jeg ikke sitatet er noen negativ karakteristikk av hverken Frp, dets medlemmer eller velgere.
Men hovedpoenget ditt er at man (og der må jeg iregne meg selv – jeg liker å slenge litt med leppa når jeg får muligheten) bør være varsom i sine bestrebelser på å spissformulere seg, slik at man ikke tar mannen i stedenfor ballen. Vi trenger dere politikere, og det er ikke sikkert vi er tjent med at det bare er de tykkhudete som er igjen til slutt.
Så takk for at du holder på, tross kortenkte og ufine bemerkninger fra oss andre. Det er ikke så vondt sagt som det er ment … eller var det omvendt ;-)
Jeg registrerer at høiresiden har problemer med å innrømme fakta; at den sjøl har ført ann i infantiliseringen av ordskiftet, og kun idet noen av venstresidens løse kanoner lar den smake sin egen medisin, ja, kun da ser man problemet.
Dette kalles intellektuell uredelighet.
Jeg tror vi allerede har fastslått at forholdet er problematisk, NIP, og det er gledelig at du deler synspunktet. Imidlertid hevder du noen påstander jeg synes du i rettferdighetens navn bør dokumentere skikkelig om diskusjonen skal føre noe steds hen.
Jeg lar dokumentasjonen være, siden det er irrelevant, men jeg bygger påstanden min på en viss personlig empiri på nett.
Mobb en politiker, var det ikke det FRP sa?
Men så begynte de å få sin egen urin blåst tilbake i eget fjes ;-)
Men joda: det er på tide med samling i bånn og skjerpings.
Kanskje FRP måtte mobbes litt sjøl, for at de skal “ta” poenget?
Jeg tror det, og håper nok ting blir til det bedre.
Men “snikdebatten” til FRP lover ikke godt i så måte.
Dokumentasjon er i aller høyeste grad relevant når politikk skal diskuteres. Alternativet er jo nettopp å diskutere med bakgrunn i myter, påstander og antakelser – og slike debatter er det mer enn nok av ellers. Men jeg skal ikke bedrive noen polemikk på dette, så jeg lar det fare.
For øvrig handlet mitt innlegg om bruk av Twitter som kommunikasjonsmiddel for politikere, og jeg har hentet eksemplene herfra. Siden all dokumentasjon er samlet på ett sted, er det enkelt å underbygge sine påstander i dette tilfellet. Og jeg kan ikke se at den ene siden er verre enn den andre.
Det er også uinteressant hvem som har begynt, for problemet består. Dessuten må jeg få påpeke at graden av mobbing avhenger av avsenderens bevissthet i forhold til egen språkføring. Det er som kjent lite som skiller et kjærtegn fra et kvelertak. Et setning som i utgangspunktet var ment som humoristisk ironi, kan ved bruk av “folkelige uttrykk” fort ta form av ondsinnet sarkasme.
Joda. Jeg ser svært gjerne at det offentlige ordskiftet blir mer seriøst.