Om tingene
av Stig Ove Voll
DET ER EN UNDERLIG FØLELSE å stå med den lille lappen i hendene. Billettene fra vårt aller første kinobesøk. Fredag 12. desember 2003 hadde jeg tatt henne med meg for å se «Love Actually». Det er åtte år siden. For snart ett år siden gikk vi fra hverandre. Billettene hadde jeg satt inn i glass og ramme, og i dag fant jeg det igjen i bunnen av en eske.
Det er rart hvordan de minste ting kan veie så mye efter så mange år. Den flekkete blå lappen fra et tidligere liv har vært med meg i alle disse årene, sammen med alle de andre minnene. Noe vekker gode minner, andre ting vekker savn og tvil. Til sammen veier det mer enn et enkelt menneskehjerte kan bære. Det er på tide å rydde.
ET HUS ER SOM EN SVAMP. Gjennom årene suger det til seg ting. For det meste unyttige ting. Ting man har spart på fordi det virket som et godt kjøp i øyeblikket, fordi man har fått det i gave, fordi det knytter seg spesielle minner til det, fordi man tror man får bruk for det ved en senere anledning, eller fordi det kostet for mye til at man får seg til å kvitte seg med det.
Stort sett befinner disse tingene seg i en bod i kjelleren eller på loftet. Efter hvert som årene går, blir tingene bagasje som blir med fra loft til loft.
Felles for alle disse tingene, enten de er små, store eller mange, er at de tynger meg ned. Både på grunn av følelsene de vekker, men også fordi de tar mye plass. De tar mye plass rent fysisk, men også i hjertet og i hodet.
MYE SKAL KASTES. Noe skal selges. Andre ting skal gis bort. En stor sekk med strømledninger, adaptere, nettverkskabler og audiokabler er allerede borte. Gamle notater fra forlengst glemte forelesninger er på vei ut. DVD-er, vinylplater, kassetter, CD-er, bøker, tegneserier, magasiner og aviser skal gjennomgås. Dokumenter skal skannes inn og makuleres. Bruksanvisninger, kvitteringer og garantier skal sorteres.
En stor sekk med klær står ved døren og skal videreformidles til Fretex. Jeg har ingen hage, så hva skal jeg med en kasse med hageutstyr? Jeg har bare en liten leilighet, så hva skal jeg med alt verktøyet? Behøver jeg virkelig den overveldende mengden med kjøkkenutstyr? På badet har jeg kuttet beholdningen ned til det nødvendigste.
MYE KAN ERSTATTES. Det aller meste er oppbevart fordi det kan komme til nytte en vakker dag. Men slike ting kan også lånes eller leies.
Det er alltids noen som kan låne bort en vinkelsliper eller en gjærsag. Filmer kan leies både i butikken og på nettet. CD-er kan legges inn i et digitalt bibliotek, eller jeg kan benytte meg av streaming-tjenestene. Bøker kan lastes ned eller lånes på biblioteket.
Til slutt sitter jeg igjen med det aller nødvendigste, og kan konsentrere meg om det viktigste: Opplevelser og reiser. Å skape nye minner, uten å bli tynget ned ved å være bokholder over de gamle.
DET BLIR MYE ENKLERE Å KOMME SEG VIDERE. Ikke at jeg har planer om å dra noe sted, jeg trives veldig godt der jeg er i dag, men vissheten om at det ikke er alle tingene som holder meg tilbake, må være befriende. Det blir enklere å ta sjanser og å følge drømmene.
Da jeg flyttet til Kristiansund, skjedde det raskt. Jeg satte meg i bilen og kjørte oppover for å begynne et nytt liv. Men selv om det gikk raskt å sette seg i en bil og kjøre, tok det sin tid å få med seg det gamle livet. Det ble flere turer til Oslo for å skrape opp restene. Slik vil jeg ikke ha det.
Og skulle jeg finne på å reise til et annet sted, er det godt å vite at jeg kan slippe det lille jeg har i hendene og reise – uten å tenke på at det vil medføre mye rydding og efterarbeid. Leiligheten kan leies ut eller selges møblert. Selges den, får jeg plass til det meste i bilen. Leies den ut, får jeg plass til tingene i en bod.
HAN SKAL BARE HA 100 TING. Dette begynte Dave Bruno med for en tid tilbake. 100 Thing Challenge handler om å bryte ut av det vestlige konsumeringssamfunnet. Han følte seg bundet av tingene. Han gjorde noe med det. Så blogget han om det, og skapte en liten bevegelse.
Tilbake har han fått et rikere liv. Han har fått fokus på verdier. Og han har fått mer tid til sine venner og sin familie.
Jeg skal ikke dra det så langt som å bare beholde 100 ting. Men det kan være noe å strekke seg efter. Kanskje kan målet være å ha akkurat nok ting til at jeg kan få det med i bilen hvis jeg vil dra et annet sted? Uansett vil jeg lage en liste over alt jeg har.
Det nærmer seg den tiden hvor vi overøser hverandre med ting. Nesten 50 milliarder kroner er det spådd at vi vil bruke på julehandel i desember. Men du har nok forstått det: I år ønsker jeg meg nesten ingen ting. Det hadde vært fint med gavekort på klær og Henrik Syses bok «Noe å tro på».
Men ellers ønsker jeg meg ingen ting. Bare opplevelser.
Stig Ove
